Kynsjkdmar  

Kynsjkdmar eru sjkdmar sem smitast milli einstaklinga vi kynmk. a eru veirur, bakterur og snkjudr sem valda essum sjkdmum en r berast milli einstaklinga gegnum slmhina sem er leggngum, endaarmi og munni.

Til a f kynsjkdm arf annar ailinn a vera smitaur.Eina vrnin gegn kynsjkdmum er a stunda ekki kynmk en hj eim sem stunda kynmk er a smokkurinn sem minnkar lkurnar a einstaklingur fi kynsjkdm.

Kynsjkdmar eru alvarlegir sjkdmar ar sem eir geta valdi frjsemi ea jafnvel dregi flk til daua.

Smitleiir
Kynsjkdmar smitast me vrum kynmkum, .e. leggangamkum, munnmkum og endaarmsmkum. Hgt er a smitast af kynsjkdm me hreinum nlum og einnig getur skt mir smita barn sitt vi fingu ea brjstagjf.
Kynsjkdmar smitast ekki af klsettsetum, sundlaugum, kossum ea famlagi.

Einkenni kynsjkdma
Kynsjkdmar geta valdi verkjum og svia vi vaglt, tfer r typpi ea leggngum, slappleika og srum kynfrum. essi einkenni koma ekki alltaf fram einstaklingur s smitaur af kynsjkdmi. Helmingur eirra sem f kynsjkdm vita ekki a eir eru smitair ar sem eir finna ekki fyrir neinum einkennum.

Frleikur um:

Flatls

HIV

Klamdu

Kynfrablstur

Kynfravrtur

Lekanda

Lifrarblgu

Srastt

Bklingur Landlknisembttisins um kynsjkdma

Greining kynsjkdma
a er misjafn eftir kynsjkdmum hvernig lknir finnur t hvort einstaklingur s smitaur af kynsjkdm. Oftast eru eir greindir me vagprufu, sumir me blprufu og enn arir me skoun lknis. Ef einstaklingur telur a hann s smitaur af kynsjkdmi getur hann leita til Gngudeildar h- og kynsjkdma, Fossvogi, smi: 543-6050. Einnig er hgt a leita til lknis ea hjkrunarfrings heilsugslustinni hverfinu snu ea til hjkrunarfrings hr. Greining kynsjkdma er keypis.

Mefer kynsjkdma
Suma kynsjkdma er auvelt a lkna og er a gert me sklalyfjum. Ara kynsjkdma er ekki hgt a lkna og einstaklingar eru me alla vi og jafnvel deyja vegna eirra. Mefer kynsjkdma er keypis.


Spurningar og svr um kynsjkdma:

Hva eru kynsjkdmar?
Kynsjkdmar eru bakterur, veirur ea snkjudr sem smitast milli manna vi varin kynmk vi sktan einstakling. Flestir kynsjkdmar eru lknanlegir en ekki allir.

Get g fengi kynsjkdm?
J, ef hefur varin kynmk vi einstakling sem er me kynsjkdm. Margir vita ekki af v ef eir hafa smitast af kynsjkdmi og v getur aldrei veri viss hvort einstaklingur hafi kynsjkdm. v er ruggast a nota ALLTAF smokk ef ert ekki fstu sambandi.

Hvernig smitast kynsjkdmar?
Vi kynmk, .e. leggangamk, munnmk og endaarmsmk.
Me hreinum nlum
Fr sktri mur til barns vi fingu.
Kynsjkdmar smitast ekki vi kossa og keler.

Hvenr a fara til lknis?
Ef stundu eru varin kynmk, .e. kynmk n notkunar smokks
Ef ert a byrja sambandi er gott a bir ailar fari skoun ur en htt er a nota smokkinn .e.a.s. ef anna ykkur hefur stunda kynmk n smokks
Ef hefur grun um a hafir smitast af kynsjkdm

Hvernig er hgt a koma veg fyrir kynsjkdm?
Me byrgri hegun, .e.

  • Skrlfi (a stunda ekki kynmk)
  • Forast skyndikynni
  • Nota alltaf smokkinn
  • Varast notkun fengis og vmefna


Er hgt a blusetja sig gegn kynsjkdmum?
a er hgt a blusetja sig gegn nokkrum tegundum af kynfravrtum og lifrarblgu B. Ekki er hgt a blusetja sig gegn rum kynsjkdmum.


Ef hefur einhverjar spurningar sem finnur ekki hr hafu samband vi hjkrunarfringinn og fu svr vi num spurningum.

Hfundur:
Helga Lrusdttir, hjkrunarfringur